En investering for fremtiden

Skrevet av: Jeanett Hardersen

Overskriftsfoto: Vincent Wachowiak, Unsplash

Publisert: 13. februar 2024, 11:02 | Sist endret: 13. februar 2024, 11:02

Hva er den beste rekrutteringsstrategien? Kan vi redusere mengden eierløse fiskegarn som bare flyter rundt i havet? Finnes det en måte å utnytte fiskerester på? Hvordan kan vi få barn til å spise mer fisk?

Første bilde er av Ruth Utnes, prosjektleder i Ungt Entreprenørskap Arktis. Det andre bildet er fra annonseringen av vinneren. Det tredje bildet er vinnerne av den store finalen. Fra venstre Ida Elise Midtlyng, Mathea Klo Jakobsen, Dina Eklund Thomassen og Frøya Weide. Hanna Rolness var ikke til stede da bildet ble tatt.

Bilder: Ungt Entreprenørskap Arktis

Fra blodgjødsel til GPS-sporere på fiskegarn

Å tenke på fremtiden kan virke skremmende. Samtidig som teknologien utvikler seg i stadig raskere tempo, ser det ut til at verden står overfor stadig flere miljøproblemer. Men hvem sitt ansvar er det egentlig? Er det industrien? Politikerne? Samfunnet? Det finnes ikke noe enkelt svar på dette spørsmålet, så for å komme nærmere en mulig løsning trenger vi noen kloke hoder som ser verden i et annet perspektiv. Vi trenger dem som er fremtiden.

Sammen med Nordlaks, Salaks, Northern Light Salmon As, Sørrollnesfisk As, Gratang Laks og Kleiva fiskefarm utfordret vi 400 ungdomsskoleelever i elevbedrifter fra hele Sør-Troms til å komme med løsninger på problemstillinger som fiskerinæringen og den maritime næringen møter nesten daglig. Vi utviklet i alt fire problemstillinger, og elevbedriftene kunne velge én av dem å jobbe med. De kunne også velge hvor langt de ville gå i å utvikle løsningen sin. Her er hva de kunne velge mellom:

1.

Hvordan få barn til å spise mer fisk

2.

Rekruttering innen fiskeri og maritim industri

3.

Håndtering av spøkelse fiskegarn

4.

Residual rå materiale fra fisk

Etter et halvt år med idéutvikling, testing og deltakelse i skolefinaler, sto ni grupper igjen klare til å delta i den store finalen i regi av Ungt Entreprenørskap Arktis som ble arrangert i Equinor-bygget i Harstad. Vi i Polarkonsult er stolte og ydmyke over å få lov til å være vertskap for den store finalen. Til å bedømme konkurransen hadde vi hver vår representant, som besto av følgende personer:

Monica Lundberg, Gratang Laks

Marianne Bendiksen, Northern Light Salmon As og Sørrollnesfisk

Tonje-Helen Gundersen, Salaks

Frode Eldevik, Polarkonsult

Nina Dons-Hansen, gruppeleder og kommunestyreleder i Høyre Harstad

Dessverre, Marielle Tryggheim fra Nordlaks og Hugo Olsen fra Kleiva Fiskefarm skulle egentlig vært en del av dommerpanelet, men på grunn av stormen “Ingunn” var det vanskelig for dem å reise til Harstad. I stedet hadde vi den fantastiske Nina Dons-Hansen fra Høyre Harstad som kunne steppe inn på svært kort varsel.

De talentfulle, kreative og dyktige studentbedriftene presenterte sine konsepter for juryen med stor begeistring. Fra GPS-sporere på fiskegarn, omdanning av fiskeblod til blodgjødsel for dyrefôr, utnyttelse av fiskebein til å lage knotter på hårbørster og tannpirkere i stedet for å bruke plast, en kokebok for barn med fokus på fiskeoppskrifter, for å nevne noen.

Mio og Tios eventyr - en kokebok for barn med fiskeoppskrifter

En av elevbedriftene som virkelig imponerte juryen med sin idé, var Fiskeeventyrerne EB, som består av ungdomsskoleelevene Ida Elise Midtlyng, Dina Eklund Thomassen, Mathea Klo Jakobsen, Frøya Weide og Hanna Rolness fra Kila ungdomsskole i Harstad.

Konseptet deres er å lage en kokebok og bestikk for barn og unge for å inspirere dem til å spise mer fisk. De har tatt utgangspunkt i FNs bærekraftsmål nr. 3, “god helse og trivsel”, og bærekraftsmål nr. 12, “ansvarlig forbruk og produksjon”. Tanken er å produsere kokeboken i Norge for å redusere karbonutslippene og gjøre den så lokalprodusert som mulig. For å oppmuntre barn til å spise mer fisk, har de skapt figurene Mio og Tio, som drar på eventyr gjennom kokeboken.

“

Det kan for eksempel være fordi vi kjenner oss igjen i at vi har småsøsken. Man kan se på dem at de ikke vil spise fisk fordi de ikke er vant til det, og vi burde ha blitt vant til det tidligere. At det er en slags vane å spørre hva slags fiskerett, eller om du vil ha fisk til middag. At det er ganske vanlig, og ikke blir sett på som ekkelt. - sier Mathea Klo Jakobsen, Fiskeeventyrerne EB.

„

Fiskeeventyrerne EB ønsker at oppskriftene i kokeboken skal vise barn og unge at det er fisk i maten, slik at de ikke føler seg lurt til å spise mat med fisk i. “Man skal ikke gjemme fisken. Jeg vet at noen tenker på å gjemme fisken i et annet produkt, men da lærer de ikke å like å spise fisk. Du bare skjuler den. Da får de ikke en vane, og de spiser ikke fisk når de blir eldre, sier Frøya Weide, Fiskeeventyrerne EB.

Alle hadde gode ideer for å løse problemstillingene i fiskeri- og maritime næringer, inkludert ideen fra Fiskeeventyrerne EB. Dommerne var imponert over hvor mye arbeid hver enkelt studentbedrift hadde lagt ned i arbeidet sitt.

“Vi er en nordnorsk næring. En næring som er avgjørende for distriktene, Nord-Norge og for Norge. Det er utrolig viktig å ha de unge med oss inn i fremtiden. Det er de som skal ta over. De som går inn i dette med friskt mot og friskt sinn, og det er avgjørende å støtte dem. Gi dem kunnskap, veiledning og gi dem muligheten til å komme opp med slike oppgaver som dette. De gjør ting annerledes enn oss, og det er utrolig verdifullt for oss som næring, sier Marianne Bendiksen fra Northern Light Salmon As. Tonje Gundersen fra Salaks og Monica Lundberg fra Gratang Laks er enige med Bendiksen.

Blomstrer på forskjellige måter

Som selskap og bransje har vi et stort ansvar for å støtte, engasjere og veilede unge studenter på best mulig måte. For at virksomheten vår skal fortsette å vokse, må vi rekruttere så mange som mulig. Det er disse unge studentene som skal ta over. De er fremtiden. Men hvor og hvordan får vi kontakt med dem?

Hadde det ikke vært for Ungt Entreprenørskap Arktis, som arrangerer arrangementer som dette, hadde vi mest sannsynlig aldri møtt disse elevene med akkurat disse ideene. Vi kunne selvsagt ha besøkt ulike skoler i regionen for å komme i kontakt med dem, men resultatet ville ha blitt et annet.

Studenter som snakker om det de synes er interessant og viktig, vil sannsynligvis engasjere seg mye mer i det aktuelle temaet og trolig lære mer underveis enn om de bare lytter til noen som holder foredrag om det samme.

Men hvordan kan vi fortsette med dette?

“

Det jeg tror er det viktigste er at vi politikere støtter opp om initiativ som Ungt Entreprenørskap. At de faktisk får muligheten til å etablere seg her i vår region og kan gjøre slike arrangementer på skolene. Både på ungdomsskoler og videregående skoler, så det er egentlig det første vi må fortsette å gjøre, å bevilge midler til det. - sier Nina Dons-Hansen.

„

Politiker Nina Dons-Hansen, gruppeleder og kommunestyreleder i Høyre Harstad, legger til at da hun satt i plan- og næringskomiteen, ga de økonomisk støtte til noen studentbedrifter for å hjelpe dem med å videreutvikle produktet sitt. Også det å sitte i juryen gir henne mulighet til å se hva studentene har jobbet med, få en helt annen opplevelse, og ikke minst lytte til dem.

“Jeg tror det er veldig viktig at unge mennesker får en annen type utdanning. Det å få lov til å jobbe kreativt og tenke utenfor boksen, at det ikke bare er læreren som står her og foreleser og underviser, og at de løser oppgaver som vanlig. Jeg tror det har en enorm verdi, og jeg ikke bare tror, men jeg vet for jeg så i fjor da Entreprenørskapsuka ble arrangert, hvor utrolig stor effekt det har på dem som kanskje ikke blomstrer på andre måter i klassen. De får virkelig utnyttet seg selv på en bedre måte når de må løse slike oppgaver som dette. Jeg tror det er veldig viktig for fantasien, kreativiteten og den tverrfaglige utviklingen. - sier Dons-Hansen.

En nordnorsk besluttsomhet

Etter stormen “Ingunn” og hennes voldsomme herjinger i Nord-Norge, var det vanskelig å tro at den store finalen i regi av Ungt Entreprenørskap Arktis skulle klare å gå av stabelen fredag 2. februar. Avlyste båter, stengte veier og fullstendig kaos truet hele finalen.

“Vi møtte orkanen Ingunn denne uken. Den slo virkelig til den verste uken den kunne. Vi har jobbet med dette prosjektet i et halvt år nå og har gledet oss så mye. Da vi skulle ha kick-off på mandag, var båtene innstilt, veiene stengt, broene stengt, så verken jurymedlemmer eller mine kolleger kunne komme seg til byen. Da sto jeg med fire-fem skoler som skulle ha kick-off samtidig, men heldigvis har vi dagens teknologi som gjorde at vi kunne få med oss alle elevene på Teams, sier prosjektleder Ruth Utnes i Ungt Entreprenørskap Arktis.

Utnes legger til at hun etter kick-off besøkte ulike skoler i Harstad for å hjelpe elevbedriftene så godt som mulig, og at lærerne har vært helt fantastiske med alt arbeidet de har lagt ned i prosjektet, samt alt ansvaret de har tatt på seg.

“

Vi var veldig usikre på om vi måtte avlyse, men vi har utrolige lokale folk som hoppet inn, fungerte som jury og tok full kontroll i noen av skolefinalene. Og vi rakk å avholde noen skolefinaler tidligere i dag, så vi rakk det så vidt! - sier Utnes.

„

Det er ingen tvil om at mange har stått på som helter for å få dette prosjektet til å bli en realitet. Både Utnes og hennes kolleger er svært takknemlige for all hjelp de har fått i forbindelse med dette arrangementet. Det er mange måter vi alle kan bidra på, på ulike måter. Den viktigste måten er kanskje å fortsette å motivere og rekruttere unge studenter inn i faget, slik at de kan være en del av fremtidens løsning.

I mellomtiden kan vi jobbe enda mer med hvordan vi skal rekruttere. En av problemstillingene dommerne presenterte for studentene handlet om rekruttering, og juryen syntes det var interessant at ingen av studentbedriftene som deltok i finalen presenterte en løsning på denne problemstillingen. Kanskje forteller det oss at problemstillingen ikke var interessant, eller at vi må jobbe hardere for å bli en attraktiv arbeidsplass for disse studentene når de skal søke jobb. Hvem vet? Det er det som vi må finne ut av.

Tusen takk for et fantastisk samarbeid og en utrolig spennende dag!

Om Polarkonsult

Polarkonsult, med hovedkontor i Harstad, er et fremtredende konsulentselskap som spesialiserer seg på innovativ skipsdesign og maritime ingeniørtjenester. Siden 1974 har selskapet befestet sin posisjon i bransjen ved å kombinere avansert teknologi med bærekraftige prinsipper, og hjelper kunder over hele verden med å navigere mot en grønnere fremtid.

Med et dedikert team av erfarne ingeniører og designere streber Polarkonsult etter å levere løsninger som ikke bare oppfyller, men overgår kundenes forventninger og gjeldende industristandarder. Selskapets engasjement for miljøansvar er tydelig i prosjektene deres, som MV Vigdis H, som representerer en ny æra av miljøvennlige skip som bidrar til å redusere det globale karbonfotavtrykket.